Jodpur

Hei igjen!
Da er vi hjemme fra kamelsafari og oerkennatt og har kjoert til Jodpur. Kamelsafarien var litt turistish, men endog en spesiell opplevelse aa gynge avgarde gjennom oerkenen og se solnedgangen over sanddynene. Nils' kamel, Budboo, var imidlertid en liten rebell, og proevde gjentatte ganger aa kaste ham av mens han klagde hoeylydt(og illeluktende) paa kamel. Men Nils lot seg ikke pille paa nesen og holdt seg paa pukkelen!
Etter solnedgang ble vi plassert(som de eneste gjestene paa stedet vi bodde) som konger oeverst i hagen, for aa spise middag mens to lokale gutter underholdt oss med tradisjonell musikk og dans. Det saa med andre ord ut til aa bli en ytterst pinlig og mistilpass seanse, men snudde seg heldigvis til den andre ekstremenden da vi gikk ned til musikerne og fikk lov til aa proeve de for oss underlige instrumentene deres. Snart var hele stedets betjening, servitoerer, hotelsjef, vaskegutter og tilogmed vaar humoerrsyke guide med paa dans og morro ut i de sene nattetimer! Vi var nok definitivt dansegulvets klovner,men stas var det!:D
(Nils er helt uenig og synes han var dansegulvets John Travolta. selvsagt:p )
I dag har vi vaert paa spennende besoek i landsbyer utenfor Jodpur, laert oss aa lage keramikk og veve tepper! Guidene vaare her var av den gode sorten, ignorerte jamt over hotellets press til aa ta oss til kjente turist(=shoppe)steder, men derimot til smaa landsbyer der de kjente innbyggerne. Dermed fikk vi en litt mer autentisk opplevelse uten aa trenge oss paa steder vi ikke var velkomne, og fikk spredt penger litt utenfor de vaerste turisttivoliene. Jippi! (men vi maatte love aa ikke fortelle hotelsjefen:p)
Vi hat tatt masse fine bilder, men faar desverre ikke lagt de ut her. Haaper paa bedre lykke en av de neste dagene! God advent saa lenge!

Jaisalmer

En knoettliten del av Jaisalmer Fort sett fra utsiden. Disse murene rommer en hel liten by, et palass, et marked og imponerende ni templer!

Da er vi endelig fremme i Jaisalmer, etter hver vaar magesjau og mange timers crusing paa Rajasthans heller humpete landeveier(killer combination). Jaisalmer er et digert sandslott med litt by rundt, men til gjengjeld et knakende flott ett som saadan. Har ike tid til aa skrive sa mye naa, skal snart avgaarde paa kamelsafari! Vi tar oerkenens skip ut til et nomadefolk som huser oss for natten, byr paa god mat, musikk og tradisjonell folkedans. Litt turistish, men vi gleder oss veldig! Kommer tilbake i morgen, da baerer det til Jodpur og videre eterhvert til Udaipur. Internet er litt treigt her i omraadet, og de fleste tastaturer maa behandler med hammer(fraskriver meg ethvert ansvar for eventuele dobbelkonsonantfeil), saa vet ike naar neste innlegg kommer, men skal proeve aa hoelde dere opdatert!

Sayonara saa lenge!

Hvordan er magesjau et problem naar Rajasthans landeveier byr paa uovertruffne(haha,ordspill) fasiliteter som dette, minst hver andre time? Pappa: takk for aarevis med treffsikkerhetstrening paa haldenomraadets mange baesjetraer:)

Oekologisk lunsj!

Ferske groennsaker! som smaker groennsaker, og ikke karri/cumin/ingefaer/chili/karve! som knaser nar jeg tygger de! og ingen fet saus! og fullkornchapati! the joy!

Vi besoeker et selvforsynt oekologisk vertshus med tilhoerende liten gaardsdrift og smaa, romantiske bungalows. Dette i fredelige Shekawati, et landlig omraade nordvest for Jaipur.

Varanasiii :)

Nok eit senter for hinduistisk religioest liv. Som dei andre plassane me har beskrevet her, gjer plassen eit fyrverkeri av sanseinntrykk, men muligens endaa meir intenst. Overalt yrer da av liv, men ogsaa doed, naturlig nok. Da kryr av mennesker uansett kor ein e som vil deg noko. Selga noko, gje deg massage, ta blide, spa framtida, oeve seg paa engelsk, frelse deg, ta deg med paa baattur, og da som vaerre e. I gatene ser me dei rareste ting, ei ku som sover soett midt i krysset I rushtida. Einarma heilage menn, firfirsler, Tuktuk’er, lausbikkjer, begravelsesprosesjoner med lik paa baare, kadavere i veikanten, menn i altfor smaa rosa tangatruser som gjer morgengymnastikk langs elvebredden og mykje meir til.

Saann for aa berolige daake der heima saa e me langt I fraa Bombay og merker ingenting til urolighetene. :)

Me hadde forventa aa bli sjuke her nede, saa ikkje overraskande har Mari vore daarlig dei siste to dagane. Ho slapp diareen heldigvis, men feberen slapp ikkje taket saa me fann da best aa kontakta lege for sikkerhets skyld. –Noko som viste seg aa bli ein historie for ettertida! Eg maatte bli med Dr. Meshka (?) for aa hente medisiner. Legen hadde motorsykkel, og utan hjelm i racerfart med meg klamrande fast gjennom Varanasis trange smug proever han aa halda ein samtale. Samstundes som knea mine skraper i murvegg paa eine sida og ei heilag ku paa den andre snur doktoren seg og spoer hoefleg: "Your good name, sir?" Panikkslagen proever eg aa faa han te aa se paa veien foran seg, men han svare berre overraska: "Lookataroad funny name, sir!" -Mirakuloest nok kjem me vel fram og etter ein oppvisning i Indisk byraakrati og veivisning klarer eg endeleg aa komma meg heilskinna tilbake te Mari med medisiner og sjukepleiarinnstilling. Da viste seg at ho hadde paadratt seg ein lei halsinfeksjon og maatte daa sjoelvsagt ta ein blaa pille, ein raud, ein rosa som brusa, ein gammalrosa, samt paa rituelt vis gurgla sjoelvlysande raudt vatn tre gongar om dagen. Med mi heroiske innsats og omsorg vart Mari saa god som ny paa rekordtid! Woho!